Read this blog in:
Studier av bakteriell klebrighet til vertsceller i Oslo
“Livet er litt som en sirkel. Du ender ofte tilbake til mange av interessene du hadde tidligere i livet.”
[Eric Kandel, nobelprisvinner]
Hvordan alt startet
Jeg heter Ina og jeg er stipendiaten som jobber med bakteriell adhesjon (av engelsk «adhesion», som betyr noe sånn som å «klebre») til vertsceller og overflater ved Dirk Linke sin gruppe i Oslo, Norge. Selv kommer jeg fra en liten landsby i Tyskland nær den Nederlandske grensen, men jeg har tilbragt størstedelen av studietiden min i Tübingen i Tyskland, hvor jeg studerte biokjemi. (Fig 1. (Første dag i Boston)) (Fig 2. Første snøfallet i Oslo, høsten 2018)
Dette er stedet hvor jeg ble forelsket (alt: falt for) i bakterielle membranproteiner under bacherlorstudiene mine. Tübingen er også stedet hvor “sirkelen” begynte.
Jeg kom over en utlysning hos en gruppe ved Max Planck instituttet som søkte etter en student som kunne jobbe med med bakterielle membranproteiner. Interessant nok, var dette gruppen til Dirk Linke, som ved det tidspunktet fremdeles jobbet ved Max Planck institut.Jeg søkte, og fikk stillingen. Etter bacheloren hadde jeg falt jeg pladask for membranproteiner og bestemte meg for å fortsette med dette gjennom masterarbeidet. Jeg tilsluttet (anschluss!) senere en av de ledende gruppene innen membranproteinbiogenese ved Harvard som en del av masterprogrammet i Tübingen. Senere, skrev jeg hovedoppgaven min om membranproteiner hos en av de mest resistente bakterieartene vi kjenner til (Acentiobacter baumannii). Etter masteren jobbet jeg ved Mac Planck instituttet i nesten et år frme til jeg begynte på doktorgradsarbeidet mitt som en ViBrANT PhD hos Dirk Linke sin gruppe, som da hadde flyttet til Oslo. Som du ser, er dette hvor sirkelen har gjort sin runde. Mitt nye liv har startet nå, og, som du kanskje ser, er jeg er veldig lykkelig i min nye hjemby (selv om jeg tilbringer mer tid i laboratoriet enn ved havnen). (Fig 3: Fremdeles usikker på om jeg foretrekker havnen i Oslo (venstre) eller Boston (høyre).
Hva driver vi med?
Så, la oss komme til vitenskapen. Hva er nytteverdien av prosjektet mitt, og hva er det egentlig jeg gjør? For å si det enkelt, så ser jeg på hvordan visse typer bakterier kan binde seg til celler i kroppen vår (vertsceller) under en infeksjon. Foreløpig vet vi ikke hvordan bindingen virker på et molekylært nivå. Men vi vet at mange bakterier bruker spesialiserte proteiner som kan binde seg til et bredt utvalg av vertscellestrukturer. Målet vårt er å finne ut hvilke forskjeller som er avgjørende for binding av bakteriene, og hvordan vi kan utnytte denne kunnskapen til å stoppe dem. Særlig fordi disse interaksjonene er viktig tidlig i sykdomsforløpet. (Fig 4: En kunstnerisk fremstilling av en bakterie (blå) med YadA-proteinet (bæsje) på overflaten sin (Laget av Barth-Jan van Rossum).
This blog was kindly translated by Daniel Hatlem.